Add parallel Print Page Options

10 Kjære søsken, jeg ønsker av hele hjertet, og jeg ber stadig til Gud, om at Israels folk skal bli frelst. Jeg vet hvordan de med iver kjemper for å tjene Gud, men de skjønner ikke hva hans vilje for dem er. De forstår ikke at det er Gud selv som vil gjøre alle skyldfri innfor ham, men de fortsetter i sin egen kraft å streve etter å bli feilfri. Derfor nekter de å akseptere tilbudet hans. Etter at Kristus kom, er ikke Moseloven[a] lenger veien til frelse, etter som hver og en nå kan bli skyldfri innfor Gud ved å tro på det Kristus har gjort for oss.

Frelsen gjelder alle

Når det gjelder våre muligheter til å bli skyldfri innfor Gud gjennom å være lydig mot Guds lov, lot Gud Moses skrive på denne måten: ”De som holder alle budene, skal få liv gjennom loven.”[b] Men når det gjelder å bli skyldfri innfor Gud ved å tro, har Gud sagt i Skriften[c]: ”Du trenger ikke stille deg selv spørsmålet: Hvem skal fare opp til himmelen?” Det vil si for å hente Kristus ned, for at han kan frelse oss. Eller: ”Hvem skal fare ned i avgrunnen?” Det vil si, for å hente Kristus tilbake fra de døde.

Hva har Gud mer sagt om dette? Jo, at: ”Budskapet er nær deg. Det finnes i hjertet ditt og på leppene dine” Det vil si, dette budskapet om tro på Jesus Kristus som vi sprer.[d] Dersom du altså åpent bekjenner at Jesus er Herren[e] og av hele hjertet tror at Gud har vekket ham opp fra de døde, da blir du frelst. 10 Det er vårt hjertes tro som gjør oss skyldfri innfor Gud, og vår åpne bekjennelse som frelser oss. 11 Gud har jo sagt i Skriften: ”Ingen som tror på ham, skal bli skuffet.”[f] 12 Dette gjelder både for jøder og andre folk, for vi har alle den samme Herre. Han gir sjenerøst av sine goder til alle som tilber ham. 13 I Skriften står det også: ”Hver og en som tilber Herren, skal bli frelst”[g].

Ikke alle trodde på budskapet om Kristus

14 Dersom menneskene skal kunne tilbe Kristus, må de først tro på ham. Og om de skal kunne tro på ham, må de først få høre om ham. Og om de skal få høre om ham, må noen spre budskapet til den enkelte. 15-16 Og de som sprer budskapet, må være sendt av noen. Det er dette Gud taler om ved profeten Jesaja når han sier: ”Hvor herlig det er når noen kommer med gode nyheter!”[h] Alle israelittene[i] trodde ikke på de gode nyhetene. Jesaja sier også: ”Herre, hvem trodde på budskapet vårt?”[j] 17 Troen kommer altså av at de hører budskapet, og det vil si, budskapet om Kristus.

18 Da blir spørsmålet mitt: Har Israels folk virkelig hørt budskapet om Kristus? Jo, visst har de hørt det! Det står i Skriften[k]:

”Budskapet til utsendingene har nådd hele jorden,
    ordene deres har nådd til verdens ende.”[l]

19 Men da spør jeg: De forsto kanskje aldri budskapet? Jo, visst forsto de det. Allerede for lenge siden advarte Gud Israels folk og sa ved Moses:

”Jeg vil gjøre dere misunnelige ved å vende meg til de som ikke er et folk.
    Ja, dere vil bli sinte på folk som mangler forstand.”[m]

20 Gud går så langt at han ved profeten Jesaja sier:

”Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg,
    og jeg viste meg for dem som ikke spurte etter meg.”[n]

21 Om Israels folk sier Gud:

”Hele tiden har jeg vært beredt til å bli forsont med dem,
    men de har vært ulydige og i opprør mot meg.”[o]

Footnotes

  1. 10:4 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
  2. 10:5 Se Tredje Mosebok 18:5.
  3. 10:6 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  4. 10:8 Sitatet er hentet fra Femte Mosebok 30:12-14.
  5. 10:9 Det gresk ordet for Herren dere samme ord som blir brukt om Gud i den gresk oversettelsen av Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  6. 10:11 Se Jesaja 28:16.
  7. 10:13 Se Joel 2:32.
  8. 10:15-16 Se Jesaja 52:7.
  9. 10:15-16 Israelitter er et annet navn på jødene. Israelitt betyr etterkommere til Israel. Han hadde en sønn som het Juda, og som har gitt navn til jødene.
  10. 10:15-16 Se Jesaja 53:1.
  11. 10:18 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  12. 10:18 Se Salmenes bok 19:5.
  13. 10:19 Se Femte Mosebok 32:21.
  14. 10:20 Se Jesaja 65:1.
  15. 10:21 Se Jesaja 65:2.

10  Erman, atzin wejiˈy waj tukˈa tkyaqil wanmiˈn ex toj nnaˈj Diosa, tuˈn kykletjo nxjalila, aj Israel. Quˈn ojtzqiˈn wuˈn, qa kyajxix tuˈn kyxi lipe tiˈj Dios, me noqtzin tuˈn mikyxiˈ tzeˈnkuˈ taj qMan. Mi nxi kyqˈon kyibˈ tojjo tumil, tzeˈnkuˈ taj Dios, qalaˈ el kyiˈjlin t‑xim tuˈn kyok tzˈaqle twutz. Ex nkyjyoˈn juntl tumil tzeˈn tten tuˈn kyklet kyuˈnx kyibˈx noq tuˈn kybˈinchbˈin, a tuˈn tjapin bˈaj tkawbˈil Moisés kyuˈn. Me ntiˈ tajbˈiˈn ojtxe kawbˈil anetziˈn tuˈn qok te tzˈaqle twutz qMan Dios. Quˈn ate Crist ma tzˈel qˈinte tipin ojtxe kawbˈil qibˈaj, a awo ma qo nimin tiˈj. Quˈn a ojtxe kawbˈil nqanintaq qiˈj tuˈn qkyim. Quˈn tqˈma Moisés qa aku qo ok te tzˈaqle twutz Dios tuˈn tjapin bˈaj tkawbˈil quˈn:

Ex atzin xjal qa ma japin bˈaj tkyaqil kawbˈil tuˈn,
at tchwinqil te jun majx, chi Moisés. Me ntiˈx jun njapin tuˈn.

Me atzin teˈ tuˈn qok tzˈaqle twutz qMan Dios noq tuˈn qnimbˈil, ntqˈmaˈn toj Tuˈjil Tyol Dios:
    Mi kubˈ kyqˈmaˈn toj kyanmiˈn,
¿Ankye kjawix toj kyaˈj qˈil tumil tuˈn qklet?
    Quˈn qa ma qo yolin ikyjo, nkubˈ qqˈmaˈn nyakuj qa mix kˈuˈl Crist qˈol tumil.
    Ex mi kubˈ kyximiˈn,
¿Ankye kˈwelix toj kynajbˈil kyimnin qˈil tumil tuˈn qklet?
    Quˈn qa ma qo yolin ikyjo, nkubˈ qqˈmaˈn nyakuj qa mix jatz anqˈin Crist kyxol kyimnin qˈol tumil qe.

¿Me tiˈtzin ntqˈmaˈn Tuˈjil Tyol Dios tiˈjjo lo? Chiˈ kyjaluˈn:
    Nqayin taˈ Tumil kyukˈiy.
    Ex ayexa chi kˈwel qˈmante tuˈn kytziˈy, ex toj kyanmiˈn.

Me atzin tumiljo lo tiˈjjo Tbˈanil Tqanil kolbˈil, a nqyoliˈn: Qa ma kubˈ tqˈmaˈn tuˈn ttziˈy ex toj tchwinqila, qa a Jesús tAjawa; ex qa ma txi tnimiˈn toj tanmiˈn qa jatz anqˈintl Jesús kyxol kyimnin tuˈn qMan Dios te chojbˈil tila, ok kletila. 10 Quˈn noq tuˈn qanmin, kxele qnimin tuˈn qok tzˈaqle twutz qMan Dios. Ex tuˈn qtzi ex tuˈn qchwinqil kˈwele qyekˈine qa a Jesús qAjaw, tuˈn qklet tuˈn. 11 Quˈn ntqˈmaˈn toj Tuˈjil Tyol Dios kyjaluˈn: Alkye knimil tiˈj, nlay tzˈel toj ttxˈixew.

12 Quˈn junx kyoklinxjal kykyaqil twutz qMan; qa Judiy, mo minaj. Quˈn junchˈin tAjaw Tkyaqil kyibˈaj kykyaqilxjal, ex nxi tqˈoˈn tkyˈiwbˈil kyibˈaj kykyaqiljo nchi kubˈsin kywutz te. 13 Quˈn ikytziˈn ntqˈmaˈn toj Tuˈjil Tyol Dios kyjaluˈn: Kykyaqiljo nchi kubˈsin kywutz te qMan Dios tuˈn kyklet, ok kchi kletilch.

14 ¿Me tzeˈntzin tten aj kykubˈsin kywutz te Dios, qa naˈm kynimin tiˈj? ¿Ex tzeˈntzin tten tuˈn kynimin tiˈj, qa naˈm kybˈinte Tqanil? ¿Ex tzeˈntzin tten tuˈn kybˈinte, qa mix aˈl xi qˈmante Tbˈanil Tqanil kye? 15 ¿Ex tzeˈntzin tten tuˈn t‑xi qˈmaˈn Tqanil, qa mix aˈlx xi chqˈonkye? Ikytziˈn tzeˈnku ntqˈmaˈn toj Tuˈjil Tyol Dios: Tbˈanilxix kyuliljo aye nchi qˈmante Tbˈanil Tqanil kolbˈil.

16 Me nya tkyaqilxjo ma kubˈ kynimin a Tbˈanil Tqanil kolbˈil, quˈn ikytziˈn tzeˈnku tqˈma Isaías toj Tuˈjil Tyol Dios:
    Ay wAjaw, ¿Ma atpela aˈla ma txi bˈiˈn teˈ Tbˈanil Tqanila, a ma txi qqˈmaˈn?

17 Quˈn nqo klet qa ma txi qbˈiˈn, ex qa ma txi qnimin Tbˈanil Tqanil tiˈj Crist.

18 ¿Mipela xkybˈi tkyaqil xjal Tbˈanil Tqanil kolbˈil? Matxi, quˈn ikytziˈn ntqˈmaˈn Tuˈjil Tyol Dios:
    Ma tzˈel tqˈajqˈojil twiˈ tkyaqil tchˈiysbˈin qMan Dios toj tkyaqil twutz txˈotxˈ.
    Ex a Tqanil ma kanin kyukˈa kykyaqil xjal.

19 Tuˈnpetziˈn, ¿Ma naˈmpetzila tel kynikyˈ aj Israel te? Matxi, quˈn tnejilxix tqˈma Moisés toj Tuˈjil Tyol Dios:
    Ex kchi okil nqˈoˈn toj xkyˈaqbˈil tiˈj juntl tnam, a nya Ntanimach.
    Ex kchi qˈojlila tiˈj juntl tnam, a ntiˈ tnabˈl toj kywutza.

20 Ex ikyxjo tqˈma Isaías kujxix wen:
    Me ayetziˈn a mi nchi jyontaq wiˈja, ma chin kneta kyuˈn.
    Ex ma txi nyekˈin wibˈa kye, a mi nchi qanlajtaq wiˈjach.

21 Me nyolin Isaías kyiˈj aj Israel kyjaluˈn:
    Tkyaqil qˈij nchin txokiˈn kyiˈjjo xjal, a kykyˈeˈ tuˈn kynimin, ex xmiletzˈqech.

Israel Needs the Gospel

10 Brethren, my heart’s desire and prayer to God for [a]Israel is that they may be saved. For I bear them witness (A)that they have a zeal for God, but not according to knowledge. For they being ignorant of (B)God’s righteousness, and seeking to establish their own (C)righteousness, have not submitted to the righteousness of God. For (D)Christ is the end of the law for righteousness to everyone who believes.

For Moses writes about the righteousness which is of the law, (E)“The man who does those things shall live by them.” But the righteousness of faith speaks in this way, (F)“Do not say in your heart, ‘Who will ascend into heaven?’ ” (that is, to bring Christ down from above) or, (G)“ ‘Who will descend into the abyss?’ ” (that is, to bring Christ up from the dead). But what does it say? (H)“The word is near you, in your mouth and in your heart” (that is, the word of faith which we preach): that (I)if you confess with your mouth the Lord Jesus and believe in your heart that God has raised Him from the dead, you will be saved. 10 For with the heart one believes unto righteousness, and with the mouth confession is made unto salvation. 11 For the Scripture says, (J)“Whoever believes on Him will not be put to shame.” 12 For (K)there is no distinction between Jew and Greek, for (L)the same Lord over all (M)is rich to all who call upon Him. 13 For (N)“whoever calls (O)on the name of the Lord shall be saved.”

Israel Rejects the Gospel

14 How then shall they call on Him in whom they have not believed? And how shall they believe in Him of whom they have not heard? And how shall they hear (P)without a preacher? 15 And how shall they preach unless they are sent? As it is written:

(Q)“How beautiful are the feet of those who [b]preach the gospel of peace,
Who bring glad tidings of good things!”

16 But they have not all obeyed the gospel. For Isaiah says, (R)Lord, who has believed our report?” 17 So then faith comes by hearing, and hearing by the word of God.

18 But I say, have they not heard? Yes indeed:

(S)“Their sound has gone out to all the earth,
And their words to the ends of the world.”

19 But I say, did Israel not know? First Moses says:

(T)“I will provoke you to jealousy by those who are not a nation,
I will move you to anger by a (U)foolish nation.”

20 But Isaiah is very bold and says:

(V)“I was found by those who did not seek Me;
I was made manifest to those who did not ask for Me.”

21 But to Israel he says:

(W)“All day long I have stretched out My hands
To a disobedient and contrary people.”

Footnotes

  1. Romans 10:1 NU them
  2. Romans 10:15 NU omits preach the gospel of peace, Who