Revelation 14
Living Bible
14 Then I saw a Lamb standing on Mount Zion in Jerusalem, and with him were 144,000 who had his Name and his Father’s Name written on their foreheads. 2 And I heard a sound from heaven like the roaring of a great waterfall or the rolling of mighty thunder. It was the singing of a choir accompanied by harps.
3 This tremendous choir—144,000 strong—sang a wonderful new song in front of the throne of God and before the four Living Beings and the twenty-four Elders; and no one could sing this song except those 144,000 who had been redeemed from the earth. 4 For they are spiritually undefiled, pure as virgins,[a] following the Lamb wherever he goes. They have been purchased from among the men on the earth as a consecrated offering to God and the Lamb. 5 No falsehood can be charged against them; they are blameless.
6 And I saw another angel flying through the heavens, carrying the everlasting Good News to preach to those on earth—to every nation, tribe, language, and people.
7 “Fear God,” he shouted, “and extol his greatness. For the time has come when he will sit as Judge. Worship him who made the heaven and the earth, the sea and all its sources.”
8 Then another angel followed him through the skies, saying, “Babylon is fallen, is fallen—that great city—because she seduced the nations of the world and made them share the wine of her intense impurity and sin.”
9 Then a third angel followed them shouting, “Anyone worshiping the Creature from the sea[b] and his statue, and accepting his mark on the forehead or the hand 10 must drink the wine of the anger of God; it is poured out undiluted into God’s cup of wrath. And they will be tormented with fire and burning sulphur in the presence of the holy angels and the Lamb. 11 The smoke of their torture rises forever and ever, and they will have no relief day or night, for they have worshiped the Creature and his statue, and have been tattooed with the code of his name. 12 Let this encourage God’s people to endure patiently every trial and persecution, for they are his saints who remain firm to the end in obedience to his commands and trust in Jesus.”
13 And I heard a voice in the heavens above me saying, “Write this down: At last the time has come for his martyrs[c] to enter into their full reward. Yes, says the Spirit, they are blessed indeed, for now they shall rest from all their toils and trials; for their good deeds follow them to heaven!” 14 Then the scene changed, and I saw a white cloud and someone sitting on it who looked like Jesus, who was called “The Son of Man,”[d] with a crown of solid gold upon his head and a sharp sickle in his hand.
15 Then an angel came from the temple and called out to him, “Begin to use the sickle, for the time has come for you to reap; the harvest is ripe on the earth.” 16 So the one sitting on the cloud swung his sickle over the earth, and the harvest was gathered in. 17 After that another angel came from the temple in heaven, and he also had a sharp sickle.
18 Just then the angel who has power to destroy the world with fire,[e] shouted to the angel with the sickle, “Use your sickle now to cut off the clusters of grapes from the vines of the earth, for they are fully ripe for judgment.” 19 So the angel swung his sickle on the earth and loaded the grapes into the great winepress of God’s wrath. 20 And the grapes were trodden in the winepress outside the city, and blood flowed out in a stream 200 miles long and as high as a horse’s bridle.
Footnotes
- Revelation 14:4 For they are spiritually undefiled, pure as virgins, literally, “They have not defiled themselves with women, for they are virgins.”
- Revelation 14:9 from the sea, implied.
- Revelation 14:13 his martyrs, literally, “those who die in the faith of Jesus”; v. 12 implies death from persecution for Christ’s sake.
- Revelation 14:14 “The Son of Man,” literally, “one like a Son of Man.”
- Revelation 14:18 who has power to destroy the world with fire, literally, “who has power over fire.”
Apenbaring 14
Det Norsk Bibelselskap 1930
14 Og jeg så, og se, Lammet stod på Sions berg, og med det hundre og fire og firti tusen, som hadde dets navn og dets Faders navn skrevet på sine panner.
2 Og jeg hørte en røst fra himmelen som lyden av mange vann og som lyden av en sterk torden, og røsten jeg hørte, var som av harpespillere som spilte på sine harper.
3 Og de sang en ny sang for tronen og for de fire livsvesener og de eldste, og ingen kunde lære sangen uten de hundre og fire og firti tusen, de som er kjøpt fra jorden.
4 Disse er de som ikke har gjort sig urene med kvinner; for de er som jomfruer. Disse er de som følger Lammet hvor det går. Disse er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet,
5 og i deres munn er ikke funnet løgn; for de er uten lyte.
6 Og jeg så en annen engel flyve under det høieste av himmelen, som hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, og for hver ætt og stamme og tunge og folk,
7 og han sa med høi røst: Frykt Gud og gi ham ære! for timen for hans dom er kommet; og tilbed ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene!
8 Og atter en annen engel fulgte efter og sa: Falt, falt er Babylon, den store, som har gitt alle folk å drikke av sitt horelevnets vredesvin.
9 Og atter en tredje engel fulgte efter dem og sa med høi røst: Dersom nogen tilbeder dyret og dets billede og tar merket på sin panne eller i sin hånd,
10 da skal også han drikke av Guds vredes-vin, som er skjenket ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for de hellige englers og for Lammets øine,
11 og røken av deres pine stiger op i all evighet, og de har ikke hvile dag eller natt de som tilbeder dyret og dets billede, og hver den som tar dets navns merke.
12 Her er de helliges tålmodighet, de som holder Guds bud og Jesu tro.
13 Og jeg hørte en røst fra himmelen si: Skriv: Salige er de døde som dør i Herren herefter! Ja, sier Ånden, de skal hvile fra sitt arbeid; for deres gjerninger følger med dem.
14 Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en som var lik en menneskesønn, og på sitt hode hadde han en gullkrone og i sin hånd en skarp sigd.
15 Og en annen engel kom ut av templet og ropte med høi røst til ham som satt på skyen: Send ut din sigd og høst! Timen til å høste er kommet; for høsten på jorden er overmoden.
16 Og han som satt på skyen, lot sin sigd gå over jorden, og jorden blev høstet.
17 Og en annen engel kom ut av templet i himmelen og hadde en skarp sigd han også.
18 Og ennu en annen engel kom ut fra alteret, og han hadde makt over ilden, og ropte med høi røst til ham som hadde den skarpe sigd: Send ut din skarpe sigd og høst druene av vintreet på jorden! for dets bær er modne.
19 Og engelen lot sin sigd gå over jorden og avhøstet vintreet på jorden og kastet frukten i Guds vredes store vinperse.
20 Og vinpersen blev trådt utenfor byen, og det gikk blod ut av vinpersen like til bislene på hestene, så langt som tusen og seks hundre stadier.
The Living Bible copyright © 1971 by Tyndale House Foundation. Used by permission of Tyndale House Publishers Inc., Carol Stream, Illinois 60188. All rights reserved.