Josvas 8
Det Norsk Bibelselskap 1930
8 Og Herren sa til Josva: Frykt ikke og vær ikke redd, ta med dig alt krigsfolket, gjør dig rede og dra op mot Ai! Se, jeg har gitt kongen i Ai og hans folk og hans by og hans land i din hånd.
2 Og du skal gjøre med Ai og dets konge som du gjorde med Jeriko og dets konge; bare hærfanget og feet der kan I ta for eder selv. Legg nu et bakhold mot byen, på vestsiden!
3 Da gjorde Josva og alt krigsfolket sig rede til å dra op mot Ai, og Josva utvalgte tretti tusen mann, djerve stridsmenn, og sendte dem avsted om natten.
4 Og han bød dem og sa: Nu skal I legge eder i bakhold mot byen, på vestsiden, ikke meget langt fra byen, og hold eder rede alle sammen!
5 Men jeg og alt det folk som er med mig, vil dra nær innimot byen, og når de da drar ut mot oss likesom første gang, vil vi flykte for dem.
6 Og de vil dra ut efter oss til vi får lokket dem bort fra byen; for de vil tenke: De flykter for oss likesom første gang. Men mens vi flykter for dem,
7 skal I reise eder fra bakholdet og innta byen, og Herren eders Gud skal gi den i eders hånd.
8 Og når I har inntatt byen, skal I sette ild på den; I skal gjøre efter Herrens ord. Se, jeg har nu sagt eder hvad I skal gjøre.
9 Så sendte Josva dem avsted, og de gikk og la sig i bakhold mellem Betel og Ai, vestenfor Ai; men Josva selv blev den natt midt iblandt folket.
10 Morgenen efter stod Josva tidlig op og mønstret folket; og han og Israels eldste drog foran folket op til Ai.
11 Og alt krigsfolket som var med ham, drog op og rykket frem til de kom midt foran byen, og de slo leir nordenfor Ai med dalen mellem sig og Ai.
12 Så tok han omkring fem tusen mann og la dem i bakhold mellem Betel og Ai, vestenfor byen,
13 og de fylket krigsfolket, både hele leiren som var nordenfor byen, og den del som lå i bakhold vestenfor byen, og Josva gikk samme natt midt ned i dalen.
14 Da kongen i Ai så dette, skyndte byens menn sig, han selv og hele hans folk, og drog tidlig om morgenen ut til strid mot Israel, til det fastsatte sted foran ødemarken; men han visste ikke at det lå et bakhold mot ham vestenfor byen.
15 Og Josva og hele Israel lot sig slå av dem og flyktet bortimot ørkenen.
16 Da blev alt folket som var i byen, ropt sammen til å forfølge dem, og de forfulgte Josva og kom således lenger og lenger bort fra byen.
17 Det blev ikke en mann tilbake i Ai og Betel; for de drog alle ut efter Israel; de lot byen ligge åpen efter sig og forfulgte Israel.
18 Da sa Herren til Josva: Rekk spydet som du har i din hånd, ut mot Ai! For jeg vil gi byen i din hånd! Så rakte Josva spydet som han hadde i sin hånd, ut imot byen.
19 Og med det samme han rakte sin hånd ut, reiste bakholdet sig fra sin plass og sprang avsted, og de kom inn i byen og inntok den, og de skyndte sig og satte ild på byen.
20 Da nu Ai-mennene vendte sig om, blev de var røken fra byen, som steg op imot himmelen, og de var ikke i stand til å flykte hverken hit eller dit, fordi de krigsfolk som var flyktet til ørkenen, nu vendte sig mot forfølgerne.
21 For da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde inntatt byen, og at røken steg op fra byen, vendte de om og slo Ai-mennene.
22 Og de andre drog ut av byen imot dem, så de kom midt imellem israelittene og fikk dem omkring sig på begge sider. Så slo de[a] dem og levnet dem ikke nogen som slapp unda eller blev frelst.
23 Men kongen i Ai blev tatt levende og ført til Josva.
24 Og da Israel hadde slått ihjel alle Ais innbyggere på slagmarken, ute i ørkenen, dit de hadde forfulgt dem, og de alle sammen var falt for sverdets egg til siste mann, da vendte hele Israel tilbake til Ai og slo alle som var der, med sverdets egg.
25 Og de som falt på den dag, menn og kvinner, var tolv tusen, alle Ais innbyggere.
26 Josva tok ikke til sig igjen hånden som han hadde rakt ut med spydet, før han hadde slått alle Ais innbyggere med bann.
27 Bare feet og hærfanget i denne by tok Israel for sig selv efter Herrens ord, som han hadde talt til Josva.
28 Og Josva brente op Ai og gjorde den til en grushaug for alle tider, til et øde sted, som den har vært til denne dag.
29 Og kongen i Ai lot han henge op på et tre, og der blev han hengende til om aftenen; men da solen gikk ned, bød Josva dem ta hans døde legeme ned av treet og kaste det ved inngangen til byens port, og de kastet en stor stenrøs sammen over ham; den er der den dag idag.
30 Ved denne tid bygget Josva et alter for Herren, Israels Gud, på Ebal-fjellet,
31 således som Moses, Herrens tjener, hadde befalt Israels barn, efter det som står skrevet i Mose lovbok, et alter av hele stener, som det ikke hadde vært brukt jern på; og på det ofret de brennoffer for Herren og slaktet takkoffer.
32 Og han skrev der på stenene en avskrift av Mose lov, den lov som Moses hadde skrevet for Israels barns åsyn.
33 Og hele Israel med sine eldste og tilsynsmenn og sine dommere stod på begge sider av arken midt imot de levittiske prester, som bar Herrens pakts-ark, hele Israel, både de fremmede og de innfødte, den ene halvdel av dem mot Garisim-fjellet, og den andre halvdel mot Ebal-fjellet, således som Moses, Herrens tjener, før hadde befalt å velsigne Israels folk.
34 Derefter leste han op alle lovens ord, velsignelsen og forbannelsen, i ett og alt således som skrevet er i lovens bok.
35 Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste op for hele Israels menighet med kvinner og barn og for de fremmede som fulgte med dem.
Footnotes
- Josvas 8:22 israelittene.
Joshua 8
English Standard Version
The Fall of Ai
8 And the Lord said to Joshua, (A)“Do not fear and do not be dismayed. Take all the fighting men with you, and arise, go up to Ai. See, (B)I have given into your hand the king of Ai, and his people, his city, and his land. 2 And you shall do to Ai and its king as you did (C)to Jericho and its king. Only (D)its spoil and its livestock you shall take as plunder for yourselves. Lay an ambush against the city, behind it.”
3 So Joshua and all the fighting men arose to go up to Ai. And Joshua chose 30,000 mighty men of valor and sent them out by night. 4 And he commanded them, “Behold, (E)you shall lie in ambush against the city, behind it. Do not go very far from the city, but all of you remain ready. 5 And I and all the people who are with me will approach the city. And when they come out against us (F)just as before, we shall flee before them. 6 And they will come out after us, until we have (G)drawn them away from the city. For they will say, ‘They are fleeing from us, just as before.’ So we will flee before them. 7 Then you shall rise up from the ambush and seize the city, for the Lord your God will give it into your hand. 8 And as soon as you have taken the city, you shall set the city on fire. You shall do according to the word of the Lord. (H)See, I have commanded you.” 9 So Joshua sent them out. And they went to the place of ambush and lay between Bethel and Ai, to the west of Ai, but Joshua spent that night among the people.
10 Joshua arose early in the morning and mustered the people and went up, he and the elders of Israel, before the people to Ai. 11 And (I)all the fighting men who were with him went up and drew near before the city and encamped on the north side of Ai, with a ravine between them and Ai. 12 He took about 5,000 men and set them in ambush between Bethel and Ai, to the west of the city. 13 So they stationed the forces, the main encampment that was north of the city and its rear guard west of the city. But Joshua spent that night in the valley. 14 And as soon as the king of Ai saw this, he and all his people, the men of the city, hurried and went out early to the appointed place[a] toward (J)the Arabah to meet Israel in battle. (K)But he did not know that there was an ambush against him behind the city. 15 And Joshua and all Israel (L)pretended to be beaten before them and fled in the direction of the wilderness. 16 So all the people who were in the city were called together to pursue them, and as they pursued Joshua they (M)were drawn away from the city. 17 Not a man was left in Ai or Bethel who did not go out after Israel. They left the city open and pursued Israel.
18 Then the Lord said to Joshua, (N)“Stretch out the javelin that is in your hand toward Ai, for I will give it into your hand.” And Joshua stretched out the javelin that was in his hand toward the city. 19 And the men in the ambush rose quickly out of their place, and as soon as he had stretched out his hand, they ran and entered the city and captured it. And they hurried to set the city on fire. 20 So when the men of Ai looked back, behold, the smoke of the city went up to heaven, and they had no power to flee this way or that, for the people who fled to the wilderness turned back against the pursuers. 21 And when Joshua and all Israel saw that the ambush had captured the city, and that the smoke of the city went up, then they turned back and struck down the men of Ai. 22 And the others came out from the city against them, so they were in the midst of Israel, some on this side, and some on that side. And Israel struck them down, until there was (O)left none that survived or escaped. 23 But the king of Ai they took alive, and brought him near to Joshua.
24 When Israel had finished killing all the inhabitants of Ai in the open wilderness where they pursued them, and all of them to the very last had fallen by the edge of the sword, all Israel returned to Ai and struck it down with the edge of the sword. 25 And all who fell that day, both men and women, were 12,000, all the people of Ai. 26 But Joshua did not draw back his hand with which he (P)stretched out the javelin until he had devoted all the inhabitants of Ai to destruction.[b] 27 Only the livestock and the spoil of that city Israel took as their plunder, according to the word of the Lord that he (Q)commanded Joshua. 28 So Joshua burned Ai and made it forever a (R)heap of ruins, as it is to this day. 29 (S)And he hanged the king of Ai on a tree until evening. (T)And at sunset Joshua commanded, and they took his body down from the tree and threw it at the entrance of the gate of the city and (U)raised over it a great heap of stones, which stands there to this day.
Joshua Renews the Covenant
30 At that time Joshua built an altar to the Lord, the God of Israel, (V)on Mount Ebal, 31 just as Moses the servant of the Lord had commanded the people of Israel, as it is written in the Book of the Law of Moses, “an altar of uncut stones, upon which no man has wielded an iron tool.” And they offered on it burnt offerings to the Lord and sacrificed peace offerings. 32 And there, in the presence of the people of Israel, he wrote on (W)the stones a copy of the law of Moses, which he had written. 33 And all Israel, (X)sojourner as well as native born, with their elders and officers and their judges, stood on opposite sides of the ark before the Levitical priests (Y)who carried the ark of the covenant of the Lord, half of them in front of Mount Gerizim and half of them in front of Mount Ebal, (Z)just as Moses the servant of the Lord had commanded at the first, to bless the people of Israel. 34 And afterward (AA)he read all the words of the law, (AB)the blessing and the curse, according to all that is written in the Book of the Law. 35 There was not a word of all that Moses commanded that Joshua did not read before all the assembly of Israel, (AC)and the women, and the little ones, and (AD)the sojourners who lived[c] among them.
Footnotes
- Joshua 8:14 Hebrew appointed time
- Joshua 8:26 That is, set apart (devoted) as an offering to the Lord (for destruction)
- Joshua 8:35 Or traveled
The ESV® Bible (The Holy Bible, English Standard Version®), © 2001 by Crossway, a publishing ministry of Good News Publishers. ESV Text Edition: 2025.
