Johannes 4-6

En Levende Bok

En samaritansk kvinne møter Jesus

4 ^1-3 Fariseerne^[a] fikk nå høre at Jesus vant flere disipler enn Johannes og døpte flere, skjønt det var ikke Jesus selv som døpte, men disiplene. Jesus dro derfor fra Judea og reiste tilbake til Galilea.

⁴ På veien dit ble han tvunget til å reise gjennom Samaria^[b]. ⁵ Etter en tid kom han til byen Sykar som ligger nær den jordteigen som Jakob ga sønnen sin Josef. ⁶ Der ligger også Jakobs brønn. Etter som det var mitt på dagen og Jesus var trøtt av den lange reisen, satte han seg ved brønnen.

⁷ Da kom en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus ba henne: ”Gi meg litt å drikke.” ⁸ Han var alene akkurat da, for disiplene hadde gått inn i byen for å kjøpe mat. ⁹ Kvinnen ble svært forbauset, for jødene ville ikke ha noe med samaritanene å gjøre. Hun sa: ”Du som er jøde, hvorfor spør du en samaritansk kvinne om vann?”

¹⁰ Jesus svarte: ”Dersom du visste hvilken fantastisk gave Gud har i bakhånd for deg, og dersom du forsto hvem jeg er, da ville du i stedet ha spurt meg, og jeg ville ha gitt deg levende vann.”

¹¹ ”Men, herre, du har jo verken tau eller bøtte”, sa hun, ”og brønnen er dyp. Hvor skal du få levende vann fra? ¹² Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob som ga oss denne brønnen? Kan du gi meg bedre vann enn det som han, sønnene og husdyrene hans drakk av?”

¹³ Jesus svarte: ”Den som drikker av dette vannet, blir snart tørst igjen. ¹⁴ Men den som drikker av det vannet jeg gir, blir aldri tørst igjen, for mitt vann blir en uuttømmelig kilde i ham som sprudler fram og gir evig liv.”

¹⁵ ”Herre”, sa kvinnen. ”Gi meg av det vannet, slik at jeg aldri mer blir tørst og kan slippe å gå ut hit for å hente vann.”

¹⁶ Jesus sa: ”Gå og hent mannen din.”

^17-18 ”Jeg har ingen mann”, svarte kvinnen.

”Du har rett”, sa Jesus. ”Du har levd sammen med fem menn, og den du nå lever med, er ikke din mann. Der holdt du deg til sannheten.”

¹⁹ ”Herre”, sa kvinnen. ”Du må være en profet, etter som du med Guds hjelp kan avsløre noe slikt. ²⁰ Si meg hvorfor dere jøder påstår at Jerusalem er det eneste stedet der vi kan tilbe Gud, mens vi som er samaritaner, sier at vi skal tilbe på dette fjellet^[c] der forfedrene våre alltid har tilbedt?”

^21-24 Jesus forklarte: ”Tro meg, det kommer en dag da ingen lenger behøver å diskutere om det er på dette fjellet eller i Jerusalem vi skal tilbe vår Far i himmelen. Det er ikke spørsmålet om hvor vi tilber som er det viktigste, heller hvordan vi skal tilbe. Virkelig tilbedelse er ekte og inspirert av Guds Ånd. Det er slik Gud vil at vi skal tilbe ham, etter som Gud er Ånd. Og det kommer en dag, ja, den er allerede her, da menneskene skal tilbe Gud på denne måten. Men dere som er samaritaner, vet lite om ham som dere tilber. Vi jøder derimot kjenner ham godt, for frelsen kommer fra jødene.”

²⁵ Kvinnen sa: ”Ja, jeg vet at Messias^[d], den lovede kongen, en gang skal komme, og når han kommer, vil han forklare alt for oss.”

²⁶ Jesus sa til henne: ”Det er jeg,^[e] han som du snakker med.”

²⁷ I samme øyeblikk kom disiplene tilbake. De ble mer enn overrasket da de så at han snakket med en kvinne, men ingen spurte ham hvorfor han snakket med henne eller hva de pratet om.

²⁸ Kvinnen satte igjen sin vannbøtte ved brønnen og gikk tilbake til byen og sa til alle: ²⁹ ”Kom så får dere treffe en mann som var i stand til å si meg alt det jeg har gjort! Jeg undrer meg på om han ikke må være Messias, den lovede kongen.” ³⁰ Folket strømmet ut fra byen for å treffe Jesus.

³¹ Imens ville disiplene gi Jesus noe å spise. ³² Men han sa: ”Jeg har mat som dere ikke kjenner til.”

³³ Disiplene sa da til hverandre: ”Kan noen ha kommet hit og gitt ham mat?”

³⁴ Da forklarte Jesus: ”Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg og å fullføre det oppdraget han har gitt meg. ³⁵ Dere sier at kornet ikke er modent før om fire måneder. Men jeg sier: Se dere omkring. Åkrene har allerede lysnet i fargen og er modne for skuronnen. ³⁶ De høstfolkene som fører mennesker til evig liv skal få god lønn. Tenk hvilken glede som venter både den som sår og den som høster! ³⁷ For her gjelder ordspråket: En sår og en annen høster. ³⁸ Jeg har sendt dere ut for å høste der dere ikke har sådd. Andre har utført arbeidet, og dere skal få lønn for strevet dere har hatt.”

Mange samaritaner kommer til tro

³⁹ Mange samaritaner fra byen Sykar hadde blitt overbeviste om at Jesus var sendt av Gud da de hørte kvinnen si: ”Han var i stand til å si meg alt det jeg har gjort.” ⁴⁰ Da de kom ut til ham, ba de om at han måtte stanse i byen, og han ble der i to dager. ⁴¹ Da de fikk høre ordene fra hans egen munn, var det enda flere som begynte å tro på ham. ⁴² De sa til kvinnen: ”Nå er det ikke lenger det du fortalte oss som får oss til å tro. Nei, nå har vi selv hørt ham og forstått at han virkelig er den som skal frelse menneskene.”

Jesus helbreder sønnen til en kongelig tjenestemann

⁴³ Etter to dager fortsatte Jesus til Galilea. ⁴⁴ Han hadde selv sagt at en profet som bringer Guds budskap blir respektert over alt, bortsett fra på sitt eget hjemsted. ⁴⁵ Nå tok galileerne imot ham med åpne armer, etter som de hadde vært i Jerusalem under påskehøytiden^[f] og sett alle miraklene hans.

⁴⁶ Mens han reiste rundt i Galilea, kom han også tilbake til byen Kana, der han en gang hadde forandret vann til vin. En mann i den kongelige^[g] tjenesten hadde på denne tiden en sønn som lå alvorlig syk i byen Kapernaum. ⁴⁷ Da mannen fikk høre at Jesus hadde kommet fra Judea og var i Galilea, gikk han til Kana for å treffe Jesus. Han ba ham om å følge med til Kapernaum for å helbrede gutten hans som lå døende.

⁴⁸ Jesus spurte: ”Kan dere virkelig ikke tro på meg dersom dere ikke til stadighet får se mirakler?”

⁴⁹ Men mannen ba: ”Herre, kom før gutten min dør.”

⁵⁰ Da sa Jesus til han: ”Gå hjem igjen. Sønnen din lever.” Og mannen trodde på det Jesus sa og gikk hjem. ⁵¹ Mens han fortsatt var på veien ble han møtt av tjenerne sine som meldte at gutten levde og var frisk. ⁵² Han spurte ved hvilken tid på dagen gutten hadde begynt bli bedre, og de svarte: ”I går ettermiddag rundt klokka ett forsvant plutselig feberen.” ⁵³ Da forsto faren at det hadde skjedd i samme øyeblikk som Jesus hadde sagt til ham: ”Din sønn lever.” Og tjenestemannen og alle i huset hans begynte å tro på Jesus.

⁵⁴ Dette var det andre miraklet Jesus gjorde, og han gjorde det mens han var på vei fra Judea til Galilea.

Jesus helbreder en lam mann ved dammen Betesda

5 Litt seinere gikk Jesus til Jerusalem for å delta i en av de jødiske høytidene. ² Inne i byen, nær Saueporten, var det en dam som på arameisk^[h] blir kalt Betesda, og den har fem bueganger. ³ Mange lamme og blinde og andre som var handikappet lå i disse buegangene [og ventet på at vannet skulle komme i bevegelse. ⁴ En Herrens engel steg nemlig nå og da ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, samme hvilken sykdom han enn led av.]^[i]

⁵ En av dem som lå der, var en mann som hadde vært lam i 38 år. ⁶ Da Jesus så han og fikk vite at han hadde vært syk så lenge, spurte han mannen: ”Vil du bli frisk?”

⁷ ”Herre, det er nok umulig”, sa mannen. ”Jeg har ingen som kan hjelper meg ned i dammen når vannet kommer i bevegelse. Mens jeg ennå er på vei, rekker noen andre ut i vannet før meg.”

⁸ Da sa Jesus til ham: ”Reis deg opp, ta liggematten din og gå!” ⁹ Straks ble mannen frisk, og han rullet sammen liggematten og gikk av sted.

Dette skjedde på hviledagen^[j]. ¹⁰ Derfor protesterte de religiøse lederne. De sa til mannen som var blitt helbredet: ”Du får ikke lov til å arbeide på hviledagen. Det er forbudt å bære liggematten din!”

¹¹ Mannen svarte: ”Han som gjorde meg frisk sa til meg at jeg skulle ta liggematten og gå.”

¹² Da spurte de: ”Hvem sa til deg at du skulle bære liggematten?”

¹³ Men han visste det ikke, for Jesus hadde forsvunnet fra stedet etter som det samlet seg mye folk. ¹⁴ Senere møtte Jesus mannen i templet og sa til ham: ”Nå er du frisk. Ikke synd mer, for at det ikke skal hende deg noe verre.”

¹⁵ Mannen gikk til de religiøse lederne og fortalte at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

Jesus forklarer at han er Guds sønn

¹⁶ Fra og med nå begynte de religiøse lederne å forfølge Jesus. De mente han hadde arbeidet på hviledagen^[k] ved å helbrede en syk mann. ¹⁷ Jesus sa: ”Min Far i himmelen er uavbrutt i arbeid og derfor arbeider også jeg.”

¹⁸ Da ble de religiøse lederne enda mer ivrige etter å drepe ham. Ikke bare gjorde han ugyldig Guds befaling om å hvile på den sjuende dagen, men i tillegg snakket han om Gud som sin far. Gjennom dette hadde han jo gjort seg lik med Gud.

¹⁹ Jesus sa: ”Jeg forsikrer dere at Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv. Han gjør bare det som han ser sin Far i himmelen gjøre. Det Far i himmelen gjør, det gjør også Sønnen. ²⁰ Far i himmelen elsker Sønnen og viser ham alt det han gjør. Han skal la Sønnen gjøre enda større mirakler, så store at alle blir forbløffet. ²¹ Sønnen skal gi evig liv til hvem han vil, på samme måten som Far i himmelen vekker opp døde og gir dem liv. ²² Far i himmelen har overlatt retten til å dømme til Sønnen. ²³ Alle skal ære Sønnen på samme måten som de ærer Far i himmelen. Men om dere nekter å ære Sønnen, da ærer dere heller ikke Far i himmelen som har sendt ham.

²⁴ Jeg forsikrer dere at den som hører budskapet mitt og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til å bli dømt for syndene sine, men har allerede gått over fra døden til det evige livet. ²⁵ Ja, jeg forsikrer dere at det kommer en dag, ja den er faktisk allerede her og nå, da de døde skal høre Guds sønns stemme. De som hører den, skal få liv. ²⁶ Far i himmelen har liv i seg selv, og han har også gitt Sønnen liv i seg selv. ²⁷ Han har gitt meg rett til å dømme alle mennesker, etter som jeg er Menneskesønnen^[l]. ²⁸ Bli ikke forskrekket. Det kommer en dag da alle som ligger i sine graver, skal høre min stemme. ²⁹ De skal stå opp fra de døde. De som har gjort det gode, skal få evig liv, og de som har gjort det onde, skal bli dømt.

³⁰ Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg dømmer ikke før jeg har lyttet til min Far i himmelen. Dommen min er rettferdig, etter som jeg ikke dømmer etter min egen vilje, men etter hans vilje som har sendt meg.”

Jesus beviser hvem han er

³¹ Jesus fortsatte: ”Om jeg sier hvem jeg er, uten at noen bekrefter det jeg sier, da beviser det ingenting. ³² Det finnes en som kan vitne om hvem jeg er, og det er døperen Johannes, og jeg kan forsikre at det han sier om meg, er sant. ³³ Dere sendte selv folk til ham for å høre da han fortalte sannheten om meg. ³⁴ Jeg har ikke noe behov for å høre det menneskene mener om meg, men jeg forteller dette for at dere skal tro på meg og bli frelst. ³⁵ Johannes var et skinnende lys som lyste klart en tid, og dere kunne glede dere i hans lys. ³⁶ Ja, Johannes fortalte hvem jeg er. Men det finnes et enda sterkere bevis på hvem jeg er. Det er undervisningen min og mine mirakler. De inngår i det oppdraget som min Far i himmelen ga meg å fullføre. De beviser at han har sendt meg. ³⁷ Ja, min Far i himmelen har selv fortalt hvem jeg er, men dere har ikke hørt stemmen hans eller sett ansiktet hans. ³⁸ Dere har ikke tatt imot budskapet hans, for dere tror ikke på meg, han som min Far i himmelen har sendt.

³⁹ Dere studerer i Skriften^[m], etter som dere tror at den gir dere evig liv. Men til tross for at det nettopp er i Skriften Gud forteller hvem jeg er, ⁴⁰ så nekter dere å komme til meg for å få evig liv.

^41-42 Jeg strever ikke etter å bli æret av dere, for jeg vet at dere ikke elsker Gud. ⁴³ Jeg har blitt sendt hit av min Far i himmelen, og dere nekter å ta imot meg. Men om noen opptrer på egen hånd, da tar dere imot ham. ⁴⁴ Det eneste dere er interessert i, er å bli æret av hverandre. Dere bryr dere ikke om dere blir godkjent av ham som er den eneste sanne. Gud. Synes dere det er noe rart at dere ikke kan tro!

⁴⁵ Det er ikke jeg som en dag skal anklage dere for min Far i himmelen. Nei, det skal Moses gjøre! Dere tror at dere skal bli reddet ved å følge Moseloven^[n]. ⁴⁶ Dersom dere virkelig trodde på det Moses har skrevet, da ville dere også tro på meg, for det er meg han har skrevet om. ⁴⁷ Etter som dere ikke tror på det han har skrevet, tror dere heller ikke på det jeg sier.”

Jesus gir mat til 5 000 personer

6 Senere dro Jesus over til den andre siden av Genesaretsjøen, som også blir kalt Tiberiassjøen. ² En stor folkemasse fulgte etter ham over alt der han gikk, for de hadde sett at Jesus helbredet de syke. ³ Jesus gikk nå opp på et fjell og satte seg der med disiplene. ⁴ Det var dagene før påske^[o], som er jødene sin store høytid.

⁵ Da Jesus så seg omkring og merket at mange hadde fulgt etter ham, vendte han seg til Filip og sa: ”Filip, hvor kan vi kjøpe brød slik at alle disse menneskene får noe å spise?” ⁶ Dette sa han for å teste Filip. Selv var han helt klar over hva han ville gjøre.

⁷ Filip svarte: ”Det ville koste en formue^[p] og likevel vil ikke alle bli mette.”

⁸ En annen av disiplene, Andreas, som var bror til Simon Peter, sa: ⁹ ”Det finnes en gutt her som har fem kornbrød og to fisker, men det forslår lite til så mange.”

¹⁰ Da sa Jesus: ”Si til alle at de skal sette seg.” Det vokste mye gress der, og alle slo seg ned. Det var omkring 5 000 menn. I tillegg kom kvinner og barn. ¹¹ Jesus tok brødene, takket Gud og delte ut til folket. Etterpå ga han alle av fiskene, så mye de ville ha.

¹² Da alle hadde spist seg mette, sa han til disiplene: ”Nå kan dere samle sammen det som er blitt til overs, slik at ikke noe går til spille.” ¹³ I utgangspunktet var det fem kornbrød, men etter at de hadde samlet opp restene som var til overs, ble det tolv fulle kurver!

¹⁴ Da det gikk opp for folket hvilket stort mirakel som hadde skjedd, ropte de: ”Han må være profeten^[q] som Gud skulle sende til verden med sitt budskap!” ¹⁵ Da Jesus forsto at folket tenkte å tvinge ham til å følge med for at de kunne gjøre ham til konge over Israel, trakk han seg unna. Han gikk høyere opp i fjellet og søkte ensomheten der.

Jesus går på vannet

¹⁶ Om kvelden gikk disiplene ned til sjøen og ventet på ham. ¹⁷ Da det ble helt mørkt og Jesus fortsatt ikke hadde kommet tilbake, steg de i en båt for å dra over til Kapernaum på den andre siden av sjøen. ¹⁸ Det drøyde ikke lenge før det begynte blåse kraftig. Bølgene gikk høyere og høyere. ¹⁹ Da de hadde rodd omkring en halv mil, fikk de plutselig se Jesus komme gående på vannet og nærme seg båten! De ble fryktelig redde. ²⁰ Jesus ropte til dem og sa: ”Det er meg,^[r] vær ikke redde.” ²¹ Da lot de ham stige inn i båten. I samme øyeblikk var båten framme der de skulle.

Jesus er brødet som gir evig liv

²² Neste morgen oppdaget folket som var igjen på den andre siden av sjøen, at Jesus ikke var der lenger. De visste at det bare hadde vært en båt der og at Jesus ikke hadde fulgt med i den da disiplene dro fra stedet. ²³ Snart kom flere mindre båter fra byen Tiberias og la til i nærheten av det stedet der Herren Jesus hadde bedt bordbønnen, og alle hadde spist seg mette. ²⁴ Etter som folket så at verken Jesus eller disiplene var der, steg de i båtene og seilte over sjøen til Kapernaum for å lete etter ham.

²⁵ Da de fant ham på den andre siden av sjøen, spurte de: ”Mester, når kom du hit?”

²⁶ Jesus svarte: ”Jeg skal si som sant er: Dere kommer ikke til meg fordi dere så meg gjøre et mirakel, men fordi jeg ga dere mat så dere ble mette. ²⁷ Strev ikke bare etter den daglige maten, men strev heller for å få del i den maten som kan gi dere evig liv. Det er den maten som jeg, Menneskesønnen^[s], kan gi dere. For Gud, Far i himmelen, har sendt meg nettopp i den hensikt.”

²⁸ Da spurte de: ”Hva vil Gud at vi skal gjøre?”

²⁹ Jesus svarte dem: ”Gud vil at dere skal tro på ham som Gud har sendt til jorden.”

³⁰ De svarte: ”Du må vise oss et tegn dersom du vil at vi skal tro at Gud har sendt deg. Hva kan du gjøre for tegn? ³¹ Ta Moses som eksempel, han ga forfedrene våre brød hver dag da de gikk i ørkenen. Det står i Skriften^[t]: ’Han ga dem brød fra himmelen.^[u]’ ”

³² Men Jesus svarte: ”Jeg forsikrer dere at det ikke var Moses som ga folket brødet, men min Far i himmelen. Og nå tilbyr han det sanne brødet fra himmelen til dere. ³³ Det sanne brødet fra Gud er det som har kommet ned fra himmelen og gir evig liv til menneskene.”

³⁴ ”Herre”, sa de, ”gi oss det brødet hver dag!”

³⁵ Da svarte Jesus: ”Jeg er det brødet som gir evig liv. Den som kommer til meg, skal aldri mer bli sulten. Og den som tror på meg, skal aldri mer bli tørst. ³⁶ Men som jeg allerede har sagt dere, så tror dere ikke på meg til tross for at dere har sett meg. ³⁷ Alle de mennesker som min Far i himmelen gir meg, de kommer til meg, og jeg vil aldri vise noen bort. ³⁸ Jeg har ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre min egen vilje, men for å gjøre viljen til ham som har sendt meg. ³⁹ Hans vilje er at jeg ikke skal miste en eneste av dem som han har gitt meg, men at jeg skal vekke dem opp til evig liv på den dagen Gud skal dømme alle mennesker. ⁴⁰ Ja, det er min Fars vilje at alle som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Jeg skal vekke dem opp den dagen Gud skal dømme alle mennesker.”

Folket irriterer seg over det Jesus sier

⁴¹ Folket irriterte seg over at Jesus hadde sagt: ”Jeg er det brødet som har kommet ned fra himmelen.” ⁴² De sa: ”Dette er jo bare Jesus, sønnen til Josef. Vi kjenner foreldrene hans. Hvordan kan han da påstå at han har kommet ned fra himmelen?” ⁴³ Men Jesus svarte: ”Det har ingen hensikt at dere irriterer dere over dette. ⁴⁴ Ingen kan søke meg dersom ikke min Far i himmelen, han som har sendt meg, drar ham til meg. Men den som kommer til meg, vil jeg vekke opp til evig liv den dagen Gud skal dømme alle mennesker. ⁴⁵ Gud lot profeten Jesaja skrive: ’De skal alle bli underviste av Gud.’^[v] Den som hører til min Far i himmelen og lærer av ham han kommer til meg. ⁴⁶ Men ingen har noen gang sett Far i himmelen. Det er bare jeg som har sett ham, etter som jeg har kommet fra Gud.

⁴⁷ Jeg forsikrer dere at den som tror på meg, har evig liv! ⁴⁸ Jeg er det brød som gir liv. ⁴⁹ Deres forfedre spiste brød i ørkenen, og de døde som alle andre. ⁵⁰ Det brødet som kommer ned fra himmelen, virker slik at den som spiser av det, ikke dør. ⁵¹ Jeg er det levende brødet som har kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, kommer til å leve i evighet. Brødet jeg skal gi dere, er kroppen min. Jeg gir den for at menneskene skal få evig liv.”

⁵² Folket begynte da å diskutere med hverandre og sa: ”Hvordan skal han kunne gi oss kroppen sin å spise?”

⁵³ Jesus sa på nytt: ”Jeg forsikrer dere, om dere ikke spiser av min, Menneskesønnen sin^[w], kropp og drikker av blodet mitt, da kan dere ikke få evig liv. ⁵⁴ Den som spiser av kroppen min og drikker av blodet mitt, har evig liv, og jeg vil vekke ham opp den dagen Gud skal dømme alle mennesker. ⁵⁵ For kroppen min er den sanne mat, og blodet mitt er den sanne drikke. ⁵⁶ Den som spiser av kroppen min og drikker av blodet mitt, skal leve med meg og jeg med ham. ⁵⁷ Min Far i himmelen har sendt meg, og jeg lever på grunn av hans livgivende kraft. På samme måten skal den som spiser av meg, få del i min livgivende kraft. ⁵⁸ Jeg er det brødet som har kommet ned fra himmelen. Det er ikke likt det brødet som forfedrene spiste, for de døde som alle andre. Men den som spiser av meg, det sanne brødet, han skal leve i evighet.” ⁵⁹ Dette sa Jesus da han underviste i synagogen^[x] i Kapernaum.

Mange av disiplene forlater Jesus

⁶⁰ Til og med mange av disiplene som hørte ham, sa: ”Nå går han for langt! Hvem kan holde ut med å høre at han snakker på denne måten?”

⁶¹ Jesus visste godt at disiplene irriterte seg på det han hadde sagt. Derfor sa han: ”Får dette dere til å miste troen på meg? ⁶² Hvordan skal dere da reagere når dere får se meg, Menneskesønnen^[y], vende tilbake til himmelen? ⁶³ Det er bare Guds Ånd som kan gi evig liv. Ikke noe menneske kan få til noe slikt. Det jeg nylig sa, ble formidlet ved Guds Ånd, derfor gir det dere liv. ⁶⁴ Men det er noen av dere som ikke tror på meg.” Jesus visste fra begynnelsen av hvem som ikke trodde og hvem den personen var som skulle forråde ham.

⁶⁵ Han fortsatte: ”Det var derfor jeg sa at ingen kan komme til meg dersom ikke min Far i himmelen gir det som gave.”

⁶⁶ Da Jesus hadde sagt dette, dro mange disipler seg unna ham og ville ikke lenger ha med ham å gjøre.

⁶⁷ Da vendte Jesus seg til sine tolv nærmeste disipler og spurte: ”Vil også dere forlate meg?”

⁶⁸ Simon Peter svarte: ”Herre, til hvem skulle vi gå? Bare du har det budskap som gir evig liv, ⁶⁹ og vi tror og vet at du er Guds hellige tjener.”

⁷⁰ Da sa Jesus: ”Jeg har selv valgt ut dere tolv, og likevel er en av dere en djevel.” ⁷¹ Den han siktet til, var Judas, sønn til Simon Iskariot, som seinere skulle forråde ham til tross for at han var en av de tolv nærmeste disiplene.