Font Size
Jobs 30
Det Norsk Bibelselskap 1930
Jobs 30
Det Norsk Bibelselskap 1930
30 Men nu ler de av mig, de som er yngre av år enn jeg, hvis fedre jeg aktet så ringe at jeg ikke vilde sette dem blandt mine fehunder.
2 Hvad hjelp kunde jeg også ha av dem, de som har mistet all manndomskraft?
3 De er uttæret av nød og sult; de gnager på den tørre mo, som allerede igår var ørk og øde;
4 de plukker melde innunder buskene, og gyvelbuskens røtter er deres brød.
5 Fra menneskenes samfund jages de ut; folk roper efter dem som efter tyver.
6 I fryktelige kløfter må de bo, i huler i jord og berg.
7 Mellem buskene skriker de, i neslekratt samler de sig,
8 barn av dårer og æreløse folk, pisket ut av landet.
9 Og nu er jeg blitt til en spottesang og et ordsprog for dem.
10 De avskyr mig, holder sig langt borte fra mig, og mitt ansikt sparer de ikke for spytt;
11 for de har løst sine tøiler og ydmyket mig, og bislet har de kastet av for mine øine.
12 Ved min høire side reiser deres yngel sig; mine føtter støter de bort og legger sine ulykkesveier mot mig.
13 De bryter op min sti, de gjør hvad de kan for å ødelegge mig, de som selv ingen hjelper har.
14 Som gjennem en vid revne kommer de; gjennem nedstyrtende murer velter de sig frem.
15 Redsler har vendt sig mot mig, som stormen forfølger de min ære, og som en sky er min velferd faret bort.
16 Og nu utøser min sjel sig i mig; trengsels dager holder mig fast.
17 Natten gjennemborer mine ben, så de faller av, og min verk og pine hviler ikke.
18 Ved Guds store kraft er det blitt slik med mig at min klædning ikke er til å kjenne igjen; den henger tett omkring mig som kraven på min underkjortel.
19 Han har kastet mig ut i skarnet, så jeg er blitt lik støv og aske.
20 Jeg skriker til dig, men du svarer mig ikke; jeg står der, og du bare ser på mig.
21 Du er blitt grusom mot mig, med din sterke hånd forfølger du mig.
22 Du løfter mig op i stormen, du lar mig fare avsted, og du lar mig forgå i dens brak;
23 for jeg vet at du fører mig til døden, til den bolig hvor alt levende samles.
24 Dog, rekker ikke mennesket ut sin hånd når alt synker i grus? Skriker han ikke om hjelp når han er kommet i ulykke?
25 Gråt jeg ikke selv over den som hadde hårde dager? Sørget ikke min sjel over den fattige?
26 For jeg ventet godt, men det kom ondt; jeg håpet på lys, men det kom mørke.
27 Mine innvoller koker og er ikke stille; trengsels dager er kommet over mig.
28 Sort går jeg omkring, men ikke av solens hete; midt iblandt folk reiser jeg mig og roper om hjelp.
29 Jeg er blitt en bror av sjakaler og en stallbror av strutser.
30 Min hud er sort og faller av mig, og mine ben er brent av hete.
31 Og min citar er blitt til sorg, og min fløite til gråt og klage.
Job 30
New International Version
Job 30
New International Version
30 “But now they mock me,(A)
men younger than I,
whose fathers I would have disdained
to put with my sheep dogs.(B)
2 Of what use was the strength of their hands to me,
since their vigor had gone from them?
3 Haggard from want and hunger,
they roamed[a] the parched land(C)
in desolate wastelands(D) at night.(E)
4 In the brush they gathered salt herbs,(F)
and their food[b] was the root of the broom bush.(G)
5 They were banished from human society,
shouted at as if they were thieves.
6 They were forced to live in the dry stream beds,
among the rocks and in holes in the ground.(H)
7 They brayed(I) among the bushes(J)
and huddled in the undergrowth.
8 A base and nameless brood,(K)
they were driven out of the land.(L)
9 “And now those young men mock me(M) in song;(N)
I have become a byword(O) among them.
10 They detest me(P) and keep their distance;
they do not hesitate to spit in my face.(Q)
11 Now that God has unstrung my bow(R) and afflicted me,(S)
they throw off restraint(T) in my presence.
12 On my right(U) the tribe[c] attacks;
they lay snares(V) for my feet,(W)
they build their siege ramps against me.(X)
13 They break up my road;(Y)
they succeed in destroying me.(Z)
‘No one can help him,’ they say.
14 They advance as through a gaping breach;(AA)
amid the ruins they come rolling in.
15 Terrors(AB) overwhelm me;(AC)
my dignity is driven away as by the wind,
my safety vanishes like a cloud.(AD)
16 “And now my life ebbs away;(AE)
days of suffering grip me.(AF)
17 Night pierces my bones;
my gnawing pains never rest.(AG)
18 In his great power(AH) God becomes like clothing to me[d];
he binds me like the neck of my garment.
19 He throws me into the mud,(AI)
and I am reduced to dust and ashes.(AJ)
20 “I cry out to you,(AK) God, but you do not answer;(AL)
I stand up, but you merely look at me.
21 You turn on me ruthlessly;(AM)
with the might of your hand(AN) you attack me.(AO)
22 You snatch me up and drive me before the wind;(AP)
you toss me about in the storm.(AQ)
23 I know you will bring me down to death,(AR)
to the place appointed for all the living.(AS)
24 “Surely no one lays a hand on a broken man(AT)
when he cries for help in his distress.(AU)
25 Have I not wept for those in trouble?(AV)
Has not my soul grieved for the poor?(AW)
26 Yet when I hoped for good, evil came;
when I looked for light, then came darkness.(AX)
27 The churning inside me never stops;(AY)
days of suffering confront me.(AZ)
28 I go about blackened,(BA) but not by the sun;
I stand up in the assembly and cry for help.(BB)
29 I have become a brother of jackals,(BC)
a companion of owls.(BD)
30 My skin grows black(BE) and peels;(BF)
my body burns with fever.(BG)
31 My lyre is tuned to mourning,(BH)
and my pipe(BI) to the sound of wailing.
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
New International Version (NIV) 
Holy Bible, New International Version®, NIV® Copyright ©1973, 1978, 1984, 2011 by Biblica, Inc.® Used by permission. All rights reserved worldwide.
NIV Reverse Interlinear Bible: English to Hebrew and English to Greek. Copyright © 2019 by Zondervan.