Apocalipse 14
Nova Versão Internacional
O Cordeiro e os Cento e Quarenta e Quatro Mil Selados
14 Então olhei, e diante de mim estava o Cordeiro, em pé sobre o monte Sião, e com ele cento e quarenta e quatro mil que traziam escritos na testa o nome dele e o nome de seu Pai. 2 Ouvi um som dos céus como o de muitas águas e de um forte trovão. Era como o de harpistas tocando seus instrumentos. 3 Eles cantavam um cântico novo diante do trono, dos quatro seres viventes e dos anciãos. Ninguém podia aprender o cântico, a não ser os cento e quarenta e quatro mil que haviam sido comprados da terra. 4 Estes são os que não se contaminaram com mulheres, pois se conservaram castos[a] e seguem o Cordeiro por onde quer que ele vá. Foram comprados dentre os homens e ofertados como primícias a Deus e ao Cordeiro. 5 Mentira nenhuma foi encontrada em suas bocas; são imaculados.
Os Três Anjos
6 Então vi outro anjo, que voava pelo céu e tinha na mão o evangelho eterno para proclamar aos que habitam na terra, a toda nação, tribo, língua e povo. 7 Ele disse em alta voz: “Temam a Deus e glorifiquem-no, pois chegou a hora do seu juízo. Adorem aquele que fez os céus, a terra, o mar e as fontes das águas”.
8 Um segundo anjo o seguiu, dizendo: “Caiu! Caiu a grande Babilônia que fez todas as nações beberem do vinho da fúria da sua prostituição!”
9 Um terceiro anjo os seguiu, dizendo em alta voz: “Se alguém adorar a besta e a sua imagem e receber a sua marca na testa ou na mão, 10 também beberá do vinho do furor de Deus que foi derramado sem mistura no cálice da sua ira. Será ainda atormentado com enxofre ardente na presença dos santos anjos e do Cordeiro, 11 e a fumaça do tormento de tais pessoas sobe para todo o sempre. Para todos os que adoram a besta e a sua imagem, e para quem recebe a marca do seu nome, não há descanso, dia e noite”. 12 Aqui está a perseverança dos santos que obedecem aos mandamentos de Deus e permanecem fiéis a Jesus.
13 Então ouvi uma voz dos céus dizendo: “Escreva: Felizes os mortos que morrem no Senhor de agora em diante”.
Diz o Espírito: “Sim, eles descansarão das suas fadigas, pois as suas obras os seguirão”.
A Colheita da Terra
14 Olhei, e diante de mim estava uma nuvem branca e, assentado sobre a nuvem, alguém “semelhante a um filho de homem”[b]. Ele estava com uma coroa de ouro na cabeça e uma foice afiada na mão. 15 Então saiu do santuário um outro anjo, que bradou em alta voz àquele que estava assentado sobre a nuvem: “Tome a sua foice e faça a colheita, pois a safra da terra está madura; chegou a hora de colhê-la”. 16 Assim, aquele que estava assentado sobre a nuvem passou sua foice pela terra, e a terra foi ceifada.
17 Outro anjo saiu do santuário dos céus, trazendo também uma foice afiada. 18 E ainda outro anjo, que tem autoridade sobre o fogo, saiu do altar e bradou em alta voz àquele que tinha a foice afiada: “Tome sua foice afiada e ajunte os cachos de uva da videira da terra, porque as suas uvas estão maduras!” 19 O anjo passou a foice pela terra, ajuntou as uvas e as lançou no grande lagar da ira de Deus. 20 Elas foram pisadas no lagar, fora da cidade, e correu sangue do lagar, chegando ao nível dos freios dos cavalos, numa distância de cerca de trezentos quilômetros[c].
Apenbaring 14
En Levende Bok
Lammet og de 144 000
14 Nå så jeg Lammet stå på Sions fjell[a]. Sammen med Lammet sto de 144 000[b], som hadde Lammets navn og hans Fars navn skrevet i sine panner. 2 Jeg fikk høre stemmer fra himmelen. Stemmene lød som lyden av store vannmasser, og som drønn av torden, som et helt orkester av harper.
3 Disse tusener av mennesker som sto for Guds trone, for de fire skikkelsene, de 24 lederne i himmelen, og de sang en ny sang. Ingen kunne lære seg denne sangen uten de 144 000 som hadde blitt kjøpt fri fra jorden. 4 Det er de som har holdt seg borte fra avgudsdyrkelse og har bevart sin åndelige renhet.[c] De følger Lammet hvor det enn går. De har blitt kjøpt fri fra jordens alle mennesker, som en første innhøsting til Gud og Lammet. 5 De har aldri løyet for noen, de er skyldfri.
De tre englene
6 Etter dette fikk jeg se en annen engel. Den fløy tvers over himmelen og hadde et evig gledesbudskap å fortelle for dem som bor på jorden, for alle land, stammer, språk og folk.
7 Den ropte med kraftig stemme: ”Ha respekt for Gud og gi ham æren. Tiden er kommet da han skal dømme. Tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og alle vannkildene.”
8 En annen engel fulgte etter ham og ropte: ”Den store byen Babylon har falt. Denne byen som dro med seg verdens folk i sine seksuelle utskeielser og ble årsak til at de nå må drikke Guds vredes vin.”[d]
9 Så fulgte en tredje engel som ropte med kraftig stemme: ”Alle som tilber udyret[e], bildet av udyret og bærer udyret sitt merke i sin panne eller på hånden, 10 de vil også måtte drikke av Guds vredes vin. Ublandet har den blitt fylt opp i Guds vredes beger. De vil bli plaget med ild og svovel foran Guds engler og Lammet.[f] 11 Røken fra deres plager vil stige opp i all evighet. De vil ikke få noen lindring verken dag eller natt. Dette rammer alle disse som tilber udyret og bildet av det og som tar på seg merket med udyrets navn[g]. 12 Her gjelder det at de som tilhører Gud, har langvarig utholdenhet og holder fast ved Guds befalinger og troen på Jesus.”
13 Jeg hørte en stemme fra himmelen som sa: ”Skriv dette ned: Lykkelige er de som fra og med nå dør mens de trofast følger Herren Jesus! Ja, sier Guds Ånd, de skal få hvile fra sitt strev og deres gode gjerninger følger med dem!”
Høsttid over jorden
14 Jeg fikk se en hvit sky. På den satt noe som lignet en menneskesønn[h]. Han hadde en krans av gull på hodet og en skarp sigd i hånden.
15 En engel kom nå ut fra templet og ropte med kraftig stemme til ham som satt på skyen: ”Det er tid til å høste! La din sigd svinge over jorden, for avlingen er moden.” 16 Han som satt på skyen, svingte sigden over jorden, og avlingen på jorden ble samlet inn. 17 Enda en engel kom ut fra templet i himmelen. Han hadde også en skarp sigd.
18 Så kom en engel ut fra alteret i templet. Han hadde makt over ilden og ropte med kraftig stemme til engelen som hadde den skarpe sigden: ”Ta sigden og skjær av drueklasen fra jordens vinstokk, for druene er modne.” 19 Da svingte engelen sigden over jorden og skar av drueklasen og kastet druene i Guds vredes store vinpresse. 20 Druene ble trampet til mos i vinpressen utenfor byen.[i] Fra pressen fløt en strøm av blod som var så dyp at den ville nådd opp til bislet på en hest, og strømmen var 1 600 stadier[j] lang.
Footnotes
- 14:1 Sions berg er det stedet der Jerusalem ligger. Her handler det om det himmelske Jerusalem som blir omtalt i kap.21.
- 14:1 De 144 000 er et symbolsk tall, 12×12×1 000. Det står enten for alle troende, eller for alle jøder som har begynt å tro på Jesus som Messias, den lovede kongen. Se også noten til 21:16.
- 14:4 På gresk: De har ikke skitnet seg til med kvinner, men er rene som uskyldige. Dette bilde på seksuell renhet viser sannsynligvis til at de har holdt seg borte fra den prostituerte kvinnen, det vil si denne verdens onde system, som blir omtalt i v.8 og i kap.17.
- 14:8 Se Jeremia 25:12-15.
- 14:9 Udyret finnes beskrevet i 13:1-10.
- 14:10 ”Ild og svovel”. Se Salmenes bok 11:6.
- 14:11 Merket med udyrets navn finnes beskrevet i 13:16-18.
- 14:14 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Kristus, den lovede kongen, som Jesus brukte om seg selv. Bildet er hentet fra Daniel 7:13-14.
- 14:20 Et bilde på Guds dom hentet fra Jesaja 63:1-6.
- 14:20 1 600 stadier er 30 mil. Men tallet kan være symbolsk, 4×4×100, der 4 står for de fire verdensretningene. Tallet 1 600 skulle da representere hele verden.
Revelation 14
King James Version
14 And I looked, and, lo, a Lamb stood on the mount Sion, and with him an hundred forty and four thousand, having his Father's name written in their foreheads.
2 And I heard a voice from heaven, as the voice of many waters, and as the voice of a great thunder: and I heard the voice of harpers harping with their harps:
3 And they sung as it were a new song before the throne, and before the four beasts, and the elders: and no man could learn that song but the hundred and forty and four thousand, which were redeemed from the earth.
4 These are they which were not defiled with women; for they are virgins. These are they which follow the Lamb whithersoever he goeth. These were redeemed from among men, being the firstfruits unto God and to the Lamb.
5 And in their mouth was found no guile: for they are without fault before the throne of God.
6 And I saw another angel fly in the midst of heaven, having the everlasting gospel to preach unto them that dwell on the earth, and to every nation, and kindred, and tongue, and people,
7 Saying with a loud voice, Fear God, and give glory to him; for the hour of his judgment is come: and worship him that made heaven, and earth, and the sea, and the fountains of waters.
8 And there followed another angel, saying, Babylon is fallen, is fallen, that great city, because she made all nations drink of the wine of the wrath of her fornication.
9 And the third angel followed them, saying with a loud voice, If any man worship the beast and his image, and receive his mark in his forehead, or in his hand,
10 The same shall drink of the wine of the wrath of God, which is poured out without mixture into the cup of his indignation; and he shall be tormented with fire and brimstone in the presence of the holy angels, and in the presence of the Lamb:
11 And the smoke of their torment ascendeth up for ever and ever: and they have no rest day nor night, who worship the beast and his image, and whosoever receiveth the mark of his name.
12 Here is the patience of the saints: here are they that keep the commandments of God, and the faith of Jesus.
13 And I heard a voice from heaven saying unto me, Write, Blessed are the dead which die in the Lord from henceforth: Yea, saith the Spirit, that they may rest from their labours; and their works do follow them.
14 And I looked, and behold a white cloud, and upon the cloud one sat like unto the Son of man, having on his head a golden crown, and in his hand a sharp sickle.
15 And another angel came out of the temple, crying with a loud voice to him that sat on the cloud, Thrust in thy sickle, and reap: for the time is come for thee to reap; for the harvest of the earth is ripe.
16 And he that sat on the cloud thrust in his sickle on the earth; and the earth was reaped.
17 And another angel came out of the temple which is in heaven, he also having a sharp sickle.
18 And another angel came out from the altar, which had power over fire; and cried with a loud cry to him that had the sharp sickle, saying, Thrust in thy sharp sickle, and gather the clusters of the vine of the earth; for her grapes are fully ripe.
19 And the angel thrust in his sickle into the earth, and gathered the vine of the earth, and cast it into the great winepress of the wrath of God.
20 And the winepress was trodden without the city, and blood came out of the winepress, even unto the horse bridles, by the space of a thousand and six hundred furlongs.
Biblia Sagrada, Nova Versão Internacional®, NVI® Copyright © 1993, 2000 by Biblica, Inc.® Used by permission. All rights reserved worldwide.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.