2 Chronicles 32
Legacy Standard Bible
Sennacherib Invades Judah
32 After these [a]acts of faithfulness (A)Sennacherib king of Assyria came and invaded Judah and encamped against the fortified cities, and [b]thought to break into them for himself. 2 Then Hezekiah saw that Sennacherib had come and that he had set his face to make war on Jerusalem, 3 and he took counsel with his commanders and his warriors to stop up the supply of water from the springs which were outside the city, and they helped him. 4 So many people gathered (B)and stopped up all the springs and (C)the stream which flowed in the midst of the land, saying, “Why should the kings of Assyria come and find abundant water?” 5 And he strengthened himself and (D)rebuilt all the wall that had been broken down and [c]erected towers on it, and built (E)another outside wall and strengthened the [d](F)Millo in the city of David, and made weapons and shields in great number. 6 He also put military commanders over the people and gathered them to him in the square at the city gate, and (G)spoke to their hearts, saying, 7 “(H)Be strong and courageous. Do not fear or be dismayed because of the king of Assyria nor because of all the multitude that is with him; (I)for the one with us is greater than the one with him. 8 With him is only (J)an arm of flesh, but (K)with us is Yahweh our God to help us and to fight our battles.” And the people were sustained by the words of Hezekiah king of Judah.
Sennacherib Reproaches Yahweh
9 After this (L)Sennacherib king of Assyria sent his servants to Jerusalem while he was [e]besieging Lachish with all his forces with him, against Hezekiah king of Judah and against all Judah who were at Jerusalem, saying, 10 “Thus says Sennacherib king of Assyria, ‘On what are you trusting that you are remaining in Jerusalem under siege? 11 Is not Hezekiah inciting you to give yourselves over to die by hunger and by thirst, saying, “Yahweh our God will deliver us from the [f]hand of the king of Assyria”? 12 (M)Has not the same Hezekiah taken away His high places and His altars, and said to Judah and [g]Jerusalem, “You shall worship before one altar, and on it you shall offer offerings up in smoke”? 13 Do you not know what I and my fathers have done to all the peoples of the lands? (N)Were the gods of the nations of the lands able at all to deliver their land from my hand? 14 (O)Who was there among all the gods of these nations which my fathers devoted to destruction, who could deliver his people from my hand, that your God should be able to deliver you from my hand? 15 So now, do not let Hezekiah deceive you or incite you like this, and do not believe him, for (P)no god of any nation or kingdom was able to deliver his people from my hand or from the hand of my fathers. How much less will your God deliver you from my hand?’”
16 His servants spoke further against Yahweh God and against His servant Hezekiah. 17 He also wrote letters to [h]reproach Yahweh, the God of Israel, and to speak against Him, saying, “(Q)As the gods of the nations of the lands [i]have not delivered their people from my hand, so the God of Hezekiah will not deliver His people from my hand.” 18 (R)And they called this out with a loud voice in the language of Judah to the people of Jerusalem who were on the wall, to instill fear and terrify them, so that they might capture the city. 19 And they spoke [j]of the God of Jerusalem as of (S)the gods of the peoples of the earth, the work of men’s hands.
Yahweh Wipes Out the Men of Assyria
20 But King Hezekiah and Isaiah the prophet, the son of Amoz, prayed about this and cried out to heaven. 21 And Yahweh sent an angel who wiped out every mighty man of valor, ruler, and commander in the camp of the king of Assyria. So he returned [k]in shame to his own land. And he entered the house of his god, and some of [l]his own children caused him to fall there by the sword. 22 So Yahweh (T)saved Hezekiah and the inhabitants of Jerusalem from the hand of Sennacherib the king of Assyria and from the hand of all others, and He [m]guided them on every side. 23 And (U)many were bringing presents to Yahweh at Jerusalem and precious things to Hezekiah king of Judah, so that (V)he was lifted up in the sight of all nations thereafter.
24 (W)In those days Hezekiah became sick to the point of death; and he prayed to Yahweh, and [n]Yahweh spoke to him and gave him a miraculous sign. 25 But Hezekiah gave no return for the benefit [o]he received, (X)because his heart was [p]proud; (Y)therefore wrath came on him and on Judah and Jerusalem. 26 However, (Z)Hezekiah [q]humbled the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of Yahweh did not come on them in the days of Hezekiah.
27 Now Hezekiah had abundant riches and honor; and he made for himself treasuries for silver, gold, precious stones, spices, shields, and all kinds of desirable articles, 28 storehouses also for the produce of grain, wine, and oil, stalls for all kinds of cattle, and [r]sheepfolds for the flocks. 29 He also made cities for himself and acquired flocks and herds in abundance, for (AA)God had given him exceedingly abundant [s]wealth. 30 And it was Hezekiah who (AB)stopped the upper outlet of the waters of (AC)Gihon and directed them to the west side of the city of David. And Hezekiah succeeded in all that he did. 31 Even in the matter of (AD)the envoys of the rulers of Babylon, who sent to him to inquire of (AE)the miraculous sign that had happened in the land, God left him alone only (AF)to test him, that He might know all that was in his heart.
32 Now the rest of the acts of Hezekiah and his deeds of lovingkindness, behold, they are written in the vision of Isaiah the prophet, the son of Amoz, in the Book of the Kings of Judah and Israel. 33 So Hezekiah slept with his fathers, and they buried him in the [t]upper section of the tombs of the sons of David; and all Judah and the inhabitants of Jerusalem (AG)honored him at his death. And Manasseh his son became king in his place.
Footnotes
- 2 Chronicles 32:1 Lit things and this truth
- 2 Chronicles 32:1 Lit said
- 2 Chronicles 32:5 Lit raised on the towers
- 2 Chronicles 32:5 Citadel
- 2 Chronicles 32:9 Lit against
- 2 Chronicles 32:11 Lit palm
- 2 Chronicles 32:12 Lit Jerusalem, saying,
- 2 Chronicles 32:17 Or defy, cf. 1 Sam 17:26
- 2 Chronicles 32:17 Lit who have
- 2 Chronicles 32:19 Lit to
- 2 Chronicles 32:21 Lit in shame of face
- 2 Chronicles 32:21 Lit those who come from his loins
- 2 Chronicles 32:22 Or gave them rest
- 2 Chronicles 32:24 Lit He
- 2 Chronicles 32:25 Lit to him
- 2 Chronicles 32:25 Lit high
- 2 Chronicles 32:26 Lit humbled himself in
- 2 Chronicles 32:28 As in ancient versions; Heb flocks for the sheepfolds
- 2 Chronicles 32:29 Lit possessions
- 2 Chronicles 32:33 Or ascent to
2 Krønikebok 32
Det Norsk Bibelselskap 1930
32 Nogen tid efterat Esekias hadde utført dette og vist sådan troskap, kom kongen i Assyria Sankerib og drog inn i Juda; han kringsatte de faste byer og tenkte han skulde få dem i sin makt.
2 Da Esekias fikk vite at Sankerib var kommet og hadde i sinne å angripe Jerusalem,
3 rådslo han med sine høvdinger og sine ypperste stridsmenn om å tilstoppe vannet i kildene utenfor byen; og de hjalp ham.
4 Det samlet sig da meget folk, og de tilstoppet alle kildene og den bekk som rant midt igjennem landet; for de sa: Hvorfor skulde assyrerkongene komme og finne rikelig vann?
5 Så tok han mot til sig og bygget op igjen hele den mur som var revet ned, og førte den helt op til tårnene, og utenfor bygget han en annen mur; han satte også Millo i Davids stad i fast stand og lot gjøre kastevåben i mengde og skjold.
6 Og han satte krigshøvedsmenn over folket og samlet dem hos sig på plasser ved byporten og talte til dem for å vekke deres mot og sa:
7 Vær frimodige og sterke, frykt ikke og reddes ikke for kongen i Assyria og hele den hær han har med sig! For med oss er der en større enn der er med ham;
8 med ham er en arm av kjød, men med oss er Herren vår Gud, og han skal hjelpe oss og føre våre kriger. Og folket stolte på Esekias' Judas konges ord.
9 Derefter sendte kongen i Assyria Sankerib, som selv lå for Lakis med hele sin krigsmakt, sine tjenere til Jerusalem, til Judas konge Esekias og til alle dem av Juda som var i Jerusalem, og lot si:
10 Så sier Sankerib, kongen i Assyria: Hvad er det I setter eders lit til, siden I blir sittende innestengt i Jerusalem!
11 Esekias forfører eder bare for å la eder dø av hunger og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss av assyrerkongens hånd.
12 Har ikke denne Esekias tatt hans offerhauger og hans altere bort og sagt til Juda og Jerusalem: Bare foran ett alter skal I tilbede, og på det skal I brenne røkelse?
13 Vet I ikke hvad jeg har gjort, jeg og mine fedre, med alle folkene rundt om i landene? Har vel de guder som dyrkes av folkene rundt om i landene, maktet å redde sine land av min hånd?
14 Hvem av alle gudene hos disse folk som mine fedre har utryddet, er det som har maktet å redde sitt folk av min hånd, og så skulde eders Gud makte å redde eder av min hånd?
15 Så la nu ikke Esekias få narret eder! La ham ikke således forføre eder! Tro ham ikke! For ingen gud hos noget folk eller rike har maktet å redde sitt folk av min hånd eller av mine fedres hånd; hvor meget mindre vil da eders guder kunne redde eder av min hånd!
16 Og ennu flere ord talte hans tjenere mot Gud Herren og mot hans tjener Esekias.
17 Han skrev også et brev for å håne Herren, Israels Gud, og tale mot ham; i det stod det: Likesom folkenes guder rundt om i landene ikke har reddet sine folk av min hånd, således skal heller ikke Esekias' Gud redde sitt folk av min hånd.
18 Og de ropte med høi røst på jødisk til folket i Jerusalem som stod på muren, for å skremme og forferde dem, så de kunde innta byen;
19 og de talte om Jerusalems Gud på samme vis som om folkenes guder på jorden, de som er et verk av menneskehender.
20 Da kong Esekias og profeten Esaias, Amos' sønn hørte dette, bad de og ropte til himmelen.
21 Og Herren sendte en engel som tilintetgjorde alle de djerve stridsmenn og fyrstene og høvedsmennene i assyrerkongens leir, så han med skam måtte vende tilbake til sitt land. Og da han engang gikk inn i sin guds hus, kom nogen av hans egne sønner og hugg ham ned der med sverdet.
22 Således frelste Herren Esekias og Jerusalems innbyggere av assyrerkongen Sankeribs hånd og av alle andre fienders hånd og vernet dem til alle sider.
23 Det var mange som kom til Jerusalem med gaver til Herren og med kostbare ting til Judas konge Esekias; og han blev efter dette høit æret blandt alle folk.
24 Ved den tid blev Esekias dødssyk; da bad han til Herren, og Herren svarte ham og gav ham et underfullt tegn.
25 Men Esekias gjengjeldte ikke den velgjerning som var vist ham; han blev overmodig i sitt hjerte, og det kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
26 Da ydmyket Esekias sig, fordi han hadde vært overmodig i sitt hjerte, og det samme gjorde Jerusalems innbyggere; derfor kom Herrens vrede ikke over dem så lenge Esekias levde.
27 Esekias hadde overmåte stor rikdom og ære; han gjorde sig skattkammere, hvor han gjemte sølv og gull og dyre stener og krydderier og skjold og alle slags kostbare ting;
28 og han gjorde sig forrådshus for det som blev avlet av korn og most og olje, og fjøs for alle slags fe, og han la sig til buskap for sine fjøs.
29 Likeledes bygget han byer og fikk sig en mengde med småfe og storfe; for Gud hadde gitt ham overmåte meget gods.
30 Det var også Esekias som tilstoppet det øvre utløp av Gihonvannet og ledet det ned vestenfor Davids stad. I alt det han tok sig fore, hadde han lykke med sig,
31 således også da sendemennene kom fra Babels fyrster, som sendte bud til ham for å spørre om det underfulle tegn som var skjedd i landet; Gud forlot ham bare for å sette ham på prøve og for å kjenne alt hvad som var i hans hjerte[a].
32 Hvad som ellers er å fortelle om Esekias og hans fromme gjerninger, det er opskrevet i profeten Esaias', Amos' sønns syn i boken om Judas og Israels konger.
33 Og Esekias la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham ved opgangen til Davids efterkommeres graver. Hele Juda og Jerusalems innbyggere viste ham stor ære ved hans død. Og hans sønn Manasse blev konge i hans sted.
Footnotes
- 2 Krønikebok 32:31 5MO 8, 2.
Legacy Standard Bible Copyright ©2021 by The Lockman Foundation. All rights reserved. Managed in partnership with Three Sixteen Publishing Inc. LSBible.org For Permission to Quote Information visit https://www.LSBible.org.