Lukas 23

En Levende Bok

Jesus blir forhørt av Pilatus

23 Hele Det jødiske rådet^[a] brøt opp og førte Jesus til Pilatus, som var den romerske landshøvdingen.^{[b] 2} Der begynte de straks å anklage ham og si: ”Denne mannen leder folket vårt vill. Han påstår at vi ikke skal betale skatt til den romerske keiseren, og han gir seg ut for å være Messias, den lovede kongen.”

³ Da spurte Pilatus ham: ”Er du jødenes konge?” Jesus svarte: ”Det er du selv som kaller meg dette.”

⁴ Pilatus vendte seg da til øversteprestene og folket og sa: ”Jeg kan ikke finne at denne mannen er skyldig i noen forbrytelse.”

⁵ Men de forsterket anklagen og sa: ”Han egger opp folket til opprør mot staten med den undervisningen han driver over hele landet, fra Galilea og helt hit til Jerusalem.”

⁶ Da Pilatus hørte dette, spurte han: ”Er mannen fra Galilea?” ⁷ Da han fikk greie på at dette stemte, sendte han Jesus til Herodes, kongen over Galilea, som akkurat da befant seg i Jerusalem.

⁸ Herodes ble svært glad over å få treffe Jesus. Han hadde hørt mye om ham og håpet å få se at han gjorde et mirakel. ⁹ Herodes stilte spørsmål på spørsmål til Jesus, men Jesus svarte ham ikke. ¹⁰ I mens sto øversteprestene og de skriftlærde^[c] der og fortsatte med sine grove anklager. ¹¹ Til slutt begynte Herodes og soldatene hans å håne og gjøre narr av Jesus. De satte på ham en kongelig kappe og sendte ham tilbake til Pilatus. ¹² Fra den dagen av ble Herodes og Pilatus venner med hverandre. Før hadde de vært fiender.

Pilatus dømmer Jesus til døden

¹³ Nå kalte Pilatus sammen øversteprestene, medlemmene i Det jødiske rådet^[d] og folket. ¹⁴ Han sa:

”Dere har ført denne mannen til meg og anklaget ham for å lede et opprør mot den romerske staten. Jeg har nøye forhørt ham om disse tingene i deres egen nærhet og finner ham ikke skyldig i anklagene dere fører mot ham. ¹⁵ Herodes har kommet til det samme resultat og har derfor sendt ham tilbake hit. Ingenting som denne mannen har gjort, gir meg noen anledning til å dømme ham til døden. ¹⁶ Derfor vil jeg bare la ham piske og etterpå slippe ham fri.”^[e]

¹⁸ Da begynte hele folkemassen å skrike: ”Drep han, og slipp i stedet Barabbas fri!” ¹⁹ Barabbas satt i fengsel for mord og for å ha ledet et opprør i Jerusalem. ²⁰ Enda en gang forsøkte Pilatus å diskutere med dem for han ville gjerne slippe Jesus fri. ²¹ Men de ropte uten stans: ”Spikre ham fast på et kors, spikre ham fast på et kors!”

²² For tredje gangen spurte Pilatus: ”Hva ondt har han gjort? Jeg har ikke funnet noen grunn til å dømme ham til døden. Jeg kommer bare til å piske ham og siden la ham gå.”

^23-24 Men folket skrek høyt uten å holde opp at Jesus skulle bli spikret fast på et kors. Til slutt fikk ropene deres overtaket, og Pilatus resignerte. ²⁵ Han gjorde som folket forlangte og satte Barabbas fri, han som var anklaget for opprør og mord. Men Jesus overlot han til soldatene sine, slik at folket kunne få viljen sin med ham.

Jesus blir spikret fast på et kors

²⁶ På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, grep soldatene fatt i en mann fra Kyréne^[f] som het Simon. Han var på vei til Jerusalem fra landsbygden, og de tvang ham til å ta korset på seg og bære det etter Jesus.

²⁷ En stor folkemasse fulgte etter Jesus. Blant de andre var mange sørgende og gråtende kvinner. ²⁸ Jesus vendte seg til dem og sa: ”Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres. ²⁹ Det kommer en tid, da de skal si: ’Lykkelige er de barnløse, de kvinnene som aldri har født barn eller diet noen.’ ³⁰ Da skal menneskene si til fjellene og høydene:

³¹ For om de gjør på denne måten mot meg som er det grønne treet, hva vil ikke da skje med dere som er det tørre treet?”

^32-33 To forbrytere ble også ført ut for å bli henrettet sammen med Jesus. Da de kom til det stedet som blir kalt ”Hodeskallen”, ble alle tre spikret fast på hvert sitt kors. De hengte Jesus i midten med en forbryter på hver side. ³⁴ Han ba med disse ordene: ”Far i himmelen, forlat disse menneskene, for de vet ikke hva de gjør.” Soldatene kastet terning om klærne hans og delte dem mellom seg.^[h]

³⁵ Folkemassen sto og så på, og medlemmene i Det jødiske rådet^[i] flirte av ham og hånte ham. ”Han var litt av en mester til å hjelpe andre”, sa de. ”Nå kan han vel hjelpe seg selv, dersom han da virkelig er Messias, den utvalgte kongen som Gud har lovet å sende.”

³⁶ Også soldatene hånte ham. De rakte sur vin til ham for at han kunne drikke ³⁷ og ropte til ham: ”Dersom du nå er jødenes konge, da hjelp deg selv!” ³⁸ Det var nemlig satt opp en plakat over Jesus der det sto: ”Dette er jødenes konge”.

³⁹ En av forbryterne som hang ved siden av Jesus, hånte ham også og sa: ”Er det ikke du som er Messias, den lovede kongen? Bevis det nå ved å redde både deg selv og oss!”

^40-41 Men den andre forbryteren irettesatte ham og sa: ”Har du ikke respekt for Gud enda du nå skal dø? Vi får det vi fortjener, vi har blitt dømt for våre forbrytelser, men denne mannen har ikke gjort noe galt.” ⁴² Så sa han: ”Jesus, husk på meg den dagen du regjerer i Guds nye verden.^[j]”

⁴³ Jesus svarte: ”Jeg forsikrer deg at du allerede i dag skal være med meg i paradiset.”

Jesus dør på korset

⁴⁴ Klokken var nå rundt tolv på dagen. Da ble det plutselig mørkt i hele landet, helt fram til klokka tre. ⁴⁵ Solen ble fullstendig formørket, og forhenget foran Det aller helligste^[k] rommet i templet, revnet i to deler. ⁴⁶ Samtidig ropte Jesus med kraftig stemme: ”Far i himmelen, i dine hender overgir jeg min Ånd”^[l]. Med disse ordene sluttet han å puste.

⁴⁷ Den romerske offiseren, som så det som skjedde, hyllet Gud og sa: ”Han må virkelig ha vært en mann som levde etter Guds vilje.” ⁴⁸ Da folket, som hadde samlet for å se på henrettelsen, så det som skjedde, slo de seg for brystet i sorg og forferdelse og gikk hjem. ⁴⁹ Men alle vennene hans, også de kvinnene som hadde fulgt med ham fra Galilea, sto på avstand og så alt sammen.

Jesus blir begravd

⁵⁰ Nå var det en mann som het Josef og var medlem i Det jødiske rådet^[m]. Han var en god mann som levde etter Guds vilje, ⁵¹ og han hadde ikke støttet de andre religiøse lederne sin beslutning og handling. Han var fra byen Arimatea i Judea og ventet med iver på at Gud skulle begynne å regjere blant menneskene.^{[n] 52} Denne Josef gikk til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen til Jesus. ⁵³ Han tok seinere ned kroppen fra korset og svøpte den i lintøy og la den i en ny, ubrukt grav, som var hogget ut i fjellet. ⁵⁴ Alt dette skjedde seint på fredagen, like før hviledagen skulle begynne.^[o]

⁵⁵ Kvinnene som hadde fulgt med Jesus fra Galilea, gikk etter Josef og så hvor han la kroppen i graven. ⁵⁶ Senere gikk de hjem og gjorde i stand en salve av urter og oljer for å kunne stelle kroppen til Jesus. Men da solen gikk ned og det ble hviledag, holdt de seg i ro, slik som det er bestemt i Moseloven^[p].